Å finne verdi i det uverdige
Prosjektet tar utgangspunkt i en transformasjon av Pilestredet 73, og undersøker hvilke iboende kvaliteter i eksisterende bygningsmasse og på stedet, som kan videreutvikles gjennom arkitektonisk lesning og bearbeiding, som alternativ til rivning. Bygningen tilføres et boligprogram som svar på behovet for flere boliger, og med en arkitektonisk ambisjon om å utfordre bygningens etablerte bruk.
Eksisterende forhold
Ved Bislett, i bydelen St. Hanshaugen, ligger et veikryss omgitt av bygninger fra ulike arkitektoniske tidsepoker, tydelige lesbare i byrommet. Klassiske leiegårder i nyrenessanse og nyklassisisme, Bislett Stadion og leiegårder fra tidlig modernisme, og Bislett bad som Norges første svømmehall, oppført i nybarokk stil. Midt blant disse står også en kontorbygning fra 1973 med dagligvarebutikk i stueetasjen. Bygningen fremstår annerledes i møtet med omgivelsene. Der nabobebyggelsen markerer hjørner, innganger og byrom, er denne bygningen mer tilbaketrukket, lavere i skala og mindre tydelig i sin henvendelse til krysset. Dette er forhold jeg har undret meg over, og er utgangspunkt for valget av Pilestredet 73 som case.
Prosjekt
BOLIGMANGEL
Vi befinner oss i dag i en boligkrise, det er både boligmangel, og boligmarkedet blir stadig dyrere, og mer ekskluderende for en gjennomsnittlig person. Regjeringen har et ønske om at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. I en samtid preget av både boligmangel og klima- og ressurseutfordringer, aktualiseres derfor spørsmålet om dagens strategier i tilstrekkelig grad prioriterer videreutvikling av eksisterende bygningsmasse fremfor ensidig nybygging, og om stadig reduserte boligstørrelser representerer en bærekraftig løsning på lang sikt.
RIVNINGSTRUET BYGNINGSTYPOLOGI
Bygningen i Pilestredet 73 tilhører en type senmodernistisk etterkrigsarkitektur uten formell bevaringsstatus, og representerer en bygningskategori som ofte oppfattes som utskiftbar. I et klima- og ressursmessig perspektiv kan i midlertidig all eksisterende bygningsmasse forstås som et potensielt bevaringsobjekt, uavhengig av om den tradisjonelt er tillagt høy arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi.
Prosjektet tar derfor utgangspunkt i bygningens transformasjonspotensial, og undersøker hvilke iboende kvaliteter utover materialitet alene, som kan videreutvikles gjennom arkitektonisk lesning og bearbeiding. Bygningen behandles som et konkret eksempel, på hvordan både arktiktitektonisk og programmatisk transformasjon, kan gi fornyet relevans til deler av den modernistiske bygningsmassen som i dag står forsømt eller er truet av rivning.
The Royal Danish Academy supports the Sustainable Development Goals
Since 2017 the Royal Danish Academy has worked with the Sustainable Development Goals. This is reflected in our research, our teaching and in our students’ projects. This project relates to the following UN goal(-s)