Kognitiv Dissonans
Hvem gir stemme til livet i fjorden? Livet på bunnen av Førdefjorden blir dekt med sediment av gruveavfall fra gruvedriften i Engebøfjellet ved Førdefjorden.
Ved Førdefjorden på Vestlandet i Norge foregår der ei økologisk konflikt mellom lokalsamfunnet Vevring, et gruveselskap og den Norske Stat. I 2023 gikk Norges Naturvernforbund og Natur og ungdom til søksmål mot den Norske stat, som gav tillatelse til å deponere avfallsmateriale fra gruveprosjektet i Engebøfjellet ved Førdefjorden.
Prosjektet Kognitiv dissonans lokaliserer seg ved konflikten ved det planlagte gruveprosjekt og i relasjon til rettssaken mellom den Norske Stat, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom og lokalsamfunnet Vevring.
Prosjekter tar en med til lytteposter langs fjorden hvor en gjennom kroppen og dens sanselige evner, lytte til stemmer i og under vannoverflaten i fjorden.
Et nytt fjordting for sanselig refleksjon og dialog blir skapt der prosjektet prøver å skape dialog mellom de stemmer som er tilstede i fjorden og aktørene som er berørt i konflikten om avfallsdeponering i førdefjorden.
Prosjektet undersøker også hvordan man kan arbeide med avfallsmateriale fra gruvedriften i et poetisk møte med komposisjoner av materialer langs Førdefjorden.
Førdefjorden
Førdefjorden er lokalisert på vestlandet i Norge. Førdefjorden er en del av Sunnfjords regionen som ligger mellom Nordfjord og Sognefjorden. Fjordlandskapet et fragment i en lang geologisk tidslinje. Fjellandskapet vart danna for 400 millioner år siden ved kollisjonen mellom det Baltiske og det Laurentiske kontinent. Den Kaledonske fjellrygg ble foldet og bergarten Eklogitt ble skapt i fjellene i landskapet. For 2,6 millioner år siden dannet det seg enn isbree over Norge, denne Isbreen strekte seg ut med armer mot havet som dannet fjordene på Vestlandet.
Gruvedriften
I 1970 årene startet en geologiske undersøkelser i Engebøfjellet ved Vevring. I båreprøvene ble det gjort funn av mineralet rutil som ble kjernen for oppstart av gruvedrift. Fra mineralet rutil kan man lage Titandioksid. Titandioksid blir produsert ved å kverne rutil til finkornet sediment, hvor titandioksid blir skilt ut fra den resterende masse.
Ved Engebø er planen å deponere 1,3 millioner tonn avfalls masse årlig, i Førdefjorden. Den samlede massen er 175 millioner tonn over 130 år.
Avfallsmassen inneholder gråberg og mineraler uten økonomisk verdi. Sammen med rutil som en ikke klarer å skille ut til Titandioksid.
Bilder fra prosessenter
Bilder av marine svamper som former seg etter de forskjellige strømningene i fjorden. Svampene filtrerer materialer fra strømningene og renser vannet for partikler.
To strategier
Prosjektet peker på to strategier for å arbeide med avfallsmaterialet fra gruvedriften for å unngå å deponere materiale i fjorden.
Globalt perspektiv
I mine materialundersøkelser fant jeg fram til en remederingsmetode, photokatalytisk applikasjon, som kan rense landskap og vann som er forurenset med tungmetaller.
Prosjektet foreslår å selge avfallsmasser med rutil til forskningsprosjekt for å utvikle remederingsmetoder for landskap som er forurenset med tungmetall i Europa.
Lokalt perspektiv
Gråbergsmasser, er fjell som gruveselskapet ikke ser noen nytteverdi i da de mener at der er mange aktører som arbeider med sand pukk og grusuttak lokalt i regionen. Prosjektet undersøker hvordan avfallsmaterialet kan bli brukt i akrkitetktur i materielle møter mellom historisk bygningskultur langs fjorden og materialer fra gruvedriften.
Politiske Rum
I 2023 Førte Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom en rettsak mot den Norske stat. Grunnlaget for rettsaken var at miljøvernorganisasjonene mente at tillatelsen til deponering ikke var i tråd med reglene i det europeiske vanndirektivet som Norge forplikter seg til gjennom EØS avtalen. Staten fikk medhold i rettsaken, men miljøorganisasjonene anket saken videre til lagmannsretten. I 2024 Kom EFTA-domstolen i Hag med en uttalelse der de sier at tillatelsen til deponering ikke er i tråd med reglene for det europeiske vandirektivet. I juni 2025 ble saken ført videre i lagmannsretten hvor dommen er i avvente.
I prosjektet har romlige organiseringer ved politiske steder og forsamlingssteder. blitt studert igjennom romlige Typologistudier.
Opphavet til ordet Thing, betyr forsamling. Thingvellir ligg på Island og var det gamle alltinget. Her kom folk fra hele Island og samlet seg rundt Løgberget. Dette var et sted hvor uenigheter saker og konflikter ble løst.
Vevring
Vevring er et lokalsamfunn som består av forskjellige forsamlingssteder som fungerer som knutepunkter for de som bor der. I kjernen av lokalsamfunnet er der en årlig kunstutstilling som samler hele bygden til dugnad, fest og samhold. Kunstutstillingen har med tiden også fått en egen skulpturpark
Forsamlingshus i Vevring
Skulpturparken i Vevring
Mellom en slåtteeng og fjorden tar prosjektet besøkere med fra kjernen av Vevring og bringer en ned og tett på fjorden. Via en trampesti som leder en ned til en gangbrygge som kler seg på svaberget. Langs ved stien møter en flere lytteposter, hvor landskapet omslutter en. Lyd av bølger som treffer svaberget og lukt av tang fra fjorden, er med på å skape et intimt rom i møte med fjorden. I speilingen av Thingneset, langs bryggen, reiser Fjordinget seg fra fjorden og skaper flere intime rom for sanslige møter og refleksjon.
I møte mellom gruvedriften og lokalsamfunnet. Blir det skapt en ny lokal syklus der restmaterialer som stein, grus og sand blir hentet fra gruven og brukt til å bygge lokalsamfunnet.
Samlinger av bygningskultur ved fjorden. Sten i møte med fjorden og landskapet
Fjordtinget
I det omsluttende rommet ved undersiden av fjordtinget opplever en lyder fra fjorden som skvulper inn før den forsvinner i små hulrom i steinveggen. Lyden skaper et intimt møte med fjorden. Man kan se lys som reflekterer og danser i rommet under dekket.
Man kan bevege seg videre bort mellom svaberget som peker opp av bryggen, en blir møtt med lukten av tjæret trebåt. I båten kjenner en på balansen i bølgeskvulpene. Man kan ror ut til Fjordingen som har en Fjordlur på skulderen, når en kommer helt tett på kan man få lov til å lytte til dypet.
Man ror tilbake til bryggekanten og går opp fra båten og rundt bryggen. Stentrappen av eklogitt sten og deponimørtel fører en opp på dekket. Her kan man merke en rå vind og frisk luft fra fjorden. Ute ved enden av dekket kan en se fjordingen som kommer til syne når fjorden puster ut og trekker seg tilbake. Her kan en se mot Thingneset og utover mot Svanøyen, og havgapet. Over ved den andre lytteposten ser man inn mot Engebøfjellet prosessenteret, Gjøringebøskolten og Heilefjellet. Ettersom de sanselige møter fyller kroppen, begynner man smått å reflektere over møtene med fjorden. Pulsen senker seg og tankene begynner å strømme, en går ned igjen fra dekket og finner en rolig plass på svaberget under fjordtinget.
I møte med fjorden er det som om tiden går annerledes. Etter de sanselige møter med fjorden, samler lokalbefolkningen, miljøvernere, representanter fra gruvedriften og kunstnere seg i bakken mellom det store selje treet og selje treet som er veltet. Muren under treet og på svaberget, omkranser og hinter til en rundkrets. Her åpner det seg et rom for dialog.
Photogrammatisk utforskning av marine svamper
Modelstudier av marine svamper
Modelavlesninger
Rumlig, materiell, skala og konstruksjonstudie
The Royal Danish Academy supports the Sustainable Development Goals
Since 2017 the Royal Danish Academy has worked with the Sustainable Development Goals. This is reflected in our research, our teaching and in our students’ projects. This project relates to the following UN goal(-s)