I Rådmandsgade 6 på Ytre Nørrebro ligger det et lite byhus, litt for seg selv. Det skiller seg ikke bare ut fra de store, omkringliggende bygningene i sin størrelse og alder, men også i måten det ligger på. Halve huset legger seg ut foran fasaderekken. Litt som om det prøver å si “Se, her er jeg”. Eller heller “Se, jeg er her stadig”.
I forlengelse av byhuset ligger det et nyere industribygg som er karakteristisk for typologien. Denne bygningsmassen med et byhus orientert mot gaten og et industribygg litt gjemt i bakgården forteller en historie. En historie om hva som var, og som nå er i ferd med å forsvinne. Sammen med et lite antall andre, lignende bygninger i området vitner det om brokvarterenes tidligste utbygging.
Dessverre ser det ut til at denne historien ikke skal fortsette å bli fortalt. Det er bestemt at det lille huset skal slutte å eksistere. Hva den nye fortelling for stedet vil bli, kan man lett tenke seg til med de store etasjeeiendomme på hver side. Fortellingen er nesten gitt på forhånd, og kan av den grunn fort bli forutsigbar.
Eksisterende forhold
Intention
Programmatisk er det tatt utgangspunkt i “Fontenehus”-modellen. Den modellen er et arbeidsfellesskap for mennesker som har, eller har opplevd, psykiske vansker og som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. På den ene siden er dette med et ønske om å forholde seg til og belyse en problematikk om hvordan man kan inkludere flere i arbeidslivet. På den andre siden er det tenkt at dette programmet handler om en sameksistens av en privat og offentlig sfære. Bygningene i Rådmandsgade 6 har en gjenklang av begge, både i sitt arkitektoniske motiv og historisk sett.
Prosjekt
