Prosjektet foreslår en ny type i et parcelhuskvarter i Rødovre.Typen inneholder en bolig og en arbeidsplass, hvor arbeidsplassen fremstår som et spisested, i forlengelse av det private kjøkkenet. Dermed er det kjøkkenet, som veksler mellom å være et offentlig og et privat rom, som hovedsaklig definerer bygningen som type.
Jeg undersøker boligen i relasjon til det kollektive spisested, og gjentenker således restauranten som en begivenhet innenfor den private sfære.
Den opprinnelige bygning på stedet fjernes, da den fremstår som prototypen på et hus som rives ned i dag, på grunn av kvaliteten og manglende bevaringsverdi. Det er en ambisjon å avlese stedets muligheter og vise en større arkitektonisk oppfinnsomhet enn hva som ellers finnes i kvarteret.
Utgangspunktet for prosjektet er hentet fra måltidets oppdekning og ritualet ved å spise. Glass, bestikk og servise organiseres til en sammensatt helhet. Hver spisebrikke har sin orden, men forholder seg også til en større kompleksitet. Spisebordets rekvisitter, forteller oss om relasjonene, både mellom objektenes plassering, men også mellom måltidets deltakere.
Spisebordets organisering står i motsetning til parcelhusets homogene og gjentakende struktur. I parcelhuskvarteret er det et repeterende forhold mellom boligens geometri, hagen og den utstykkede matrikkel. På spisebordet kommer derimot forskjellene til syne og det er feltet av objekter, og relasjonene her imellom, som utgjør en mangfoldig helhet.
Med inspirasjon fra måltidets mangfoldighet, vil jeg undersøke om følgende sammensatte fellesskap, kan være med til å avmontere parcelhusets logikk. Kan landsbyens kroer og beboerhus finne en relevans i parcelhuskvarteret?
Min undersøkelse beror på om en ny type, og det utstykkede felts arkitektoniske potensiale, kan motarbeide en tendens uten visjoner og som glemmer å tenke på helheten. Med en ambisjon om å gjøre parcelhuset mer allsidig og fremme en større iderikdom i utstykningsplanen, er prosjektets intensjon å etablere et nytt prinsipp.
Et prinsipp som viser hvordan man kan bo på andre måter ved å underinndele matrikkelen og fascilitere for en kollektiv begivenhet. På den måten etableres en ny type som åpner seg opp mot byen. Det er et ønske å skubbe til en homogen struktur og ta oppgjør med en individualisert livsform og selvtilstrekkelighet.
Det utenforliggende fortau inndras som en del av bygningens matrikkel, hekken fjernes, og hjemmets privatsfære flyttes. Forholdet mellom hus og have oversettes til å være et offentlig spisested med en tilhørende bolig. Den private hagen reduseres i størrelse og flyter sammen med spisestedets uteareal. Feltet utgjør til sammen et spisested, en bolig og et lite torv.
Ved å la typen være offentlig tilgjengelig og innarbeidet som en del av et større sted, får spisestedet og boligen, innflytelse på kvarteret i et tidslig perspektiv. Den vil posisjonere seg som en markør og legge grunnlag for nye sammenstøt med samfunnsutviklingen. Det er en ambisjon å skape en lokal attraksjon og etablere nye tilhørsforhold i kvarteret. Prosjektet er dermed også et forsøk på å gjøre beboerne mindre avhengige av storbyen og danne et kvarter.
